Blogg

Noen dager på jobb, men også på privaten, så stopper det litt opp i hodet mitt.

Litt sånn kaosfølelse i hjernen.

Eller det motsatte - helt tomt og stille.

Uansett tilstand, så er resultatet ofte at jeg blir handlingslammet eller passiv i øyeblikket.

For meg handler dette gjerne om at jeg har mistet oversikten og er fullt opp av "noe" som jeg ikke helt har kontrollen på.

Mitt triks da er å ta en "5 minutters - få kontakt med vede (les: hjernen/ kroppen) øvelse.

Kort fortalt!

Jeg finner frem et A4 ark, pen og skriver ned:

Følelser, tanker, arbeidsoppgaver, relasjoner, situasjoner og fenomen som tar plass i min profesjonelle rolle og arbeidshverdag i øyeblikket.

Skribler fritt, og gjør det usynlige, som bidrar til kaos eller hjernestillhet, synlig.

Det tar gjerne bare noen minutter, men kan utgjør en forskjell.

Min erfaring er at øvelsen kan bidra til å...

M A K T

Da jeg var ung leder så tenkte jeg lite på at jeg hadde makt i rollen min.

Det jeg var mest opptatt av i min lederhverdag var å formidle til de jeg ledet at det var liten, eller ingen, forskjell mellom meg og de.

At vi var likestilt.

Fordi det var nettopp dette jeg opplevde. At det var liten forskjell mellom meg som leder og menneskene jeg ledet i det daglige.

For meg var vi likt stilt i møte med hverandre.

I dag tenker jeg noe annet.

Jeg tenker at jeg forvekslet likestilt med likeverdig.

Og nettopp dette var vi jo. Det var sant at vi var like mye verdt – vi var likeverdige.

Men i dag tenker jeg at det fantes en forskjell i rollene våre.

Forskjellen var MAKTEN som lå i ledermandatet mitt.

Makten i rollen som leder - en forskjell som bidrar til en forskjell

På grunn av makten jeg hadde i lederrollen min var ikke jeg og menneskene jeg ledet likestilt på jobb – selv om jeg ønsket og trodde...

Folk er ikke like, og takk for det!

Som leder for folk som jobber profesjonelt med folk, hva mener og føler du egentlig om andre sin forskjellighet?

Da tenker jeg på det som blir synlig når en av medarbeiderne dine tenker noe annet, føler noe annet, eller opplever noe annet enn deg i ulike situasjoner på jobb.

Eller når flere av dine medarbeidere er uenige med deg i en sak, eller kommer med «velmenende» innspill og råd til deg som leder som bare er milevis fra hva du selv mener er nyttig og realistisk for deg der du står?

Heier du forskjelligheten og mangfoldet i egen personalgruppe velkommen?

Setter du pris på at folkene du leder deler det som er sitt med deg og resten av gruppen, selv om det er forskjellig fra ditt?

Eller kanskje synes du noen dager at andre sin forskjellighet kan være noe herk- eller pes- i en allerede kompleks og motsetningsfull arbeidshverdag.

Forskjellighet og mangfold - ja...

Å jobbe profesjonelt med mennesker gjør meg sårbar. Sårbar fordi jeg, i mine møter med menneskene jeg hjelper, blir sett og vurdert – både av meg selv, og av de jeg jobber med eller hjelper.

Noen dager gjør det meg ingenting å bli sett, fordi jeg liker det jeg ser eller hører om meg selv. Dette er gjerne fortellinger om meg som handler om mestring, dyktighet, ros og stolthet i jobben. Disse fortellingene gir meg styrke, mot og arbeidsglede i jobben min, og de styrker min selvfølelse og selvtillit.

På slike dager, når fortellingen om meg oppleves bra, da skinner solen og fremtiden ser spennende og lokkende ut!

Andre dager kan fortellingen om meg være vanskelig å tåle fordi noe i fortellingen handler om feil, oppleves som flaut, mislykket eller skamfullt. Kanskje er det min egen stemme i hodet som forteller meg «sannheten» om hvem jeg er, eller hva jeg kan, etter en...

Det er ikke alltid like lett å være profesjonell og korrekt i sitt profesjonelle arbeid med mennesker. Noen ganger mister selv den mest profesjonelle hjelper fotfeste, nettopp fordi den profesjonelle som jobber med mennesker nettopp er menneske selv. 

For en stund siden skjedde dette med meg- igjen.

Å miste «den andre» av syne i nået.

Som profesjonell veileder er jeg opptatt av å være der for «den andre». Det er veisøker som skal være i sentrum, og det er hans eller hennes behov som jeg skal orientere meg etter i samtalen.

Jeg er opptatt av å ikke lede eller forlede «den andre» med mine impulser eller behov, og et «andrefokus» er et dypt forankret faglig og etisk prinsipp som jeg til enhver tid ønsker å leve opp til. Nettopp derfor var det skikkelig «dritt» da jeg nettopp denne dagen for en stund siden IKKE klarte å leve opp til...

Å våge

Den ideelle lederen er den som handler ut fra hva som til enhver tid vurderes som passende eller riktig i situasjonen.

Ja, i rollen som leder er det forventet at du med overbevisning tar tak og handler i alle situasjoner uavhengig av hva du selv måtte mene, føle eller tenke om det som skal skje eller sies. Som leder må du «hoppe» før du er klar, selv om du egentlig ikke tør. Du må stå i – og du må gjøre det som skal gjøres uansett hva.

En slik leder formidler handlekraft til sine omgivelser, og fremstår som trygg og modig.

Noen ledere liker og mestrer slike situasjoner godt- andre ikke.

Dette betyr at du som leder av og til må gjøre det du egentlig ikke våger, og disse dagene trenger du kraft til å tørre.

Vi er alle ulike- men unike

Det har seg slik at vi er alle mennesker med hver vår ryggsekk fylt med ulike erfaringer, ulik...

Det begynner med DEG!

Jeg velger å tro at vi alle ønsker å være den beste utgaven av oss selv på jobb.  Å mestre arbeidsoppgavene vi er satt til å gjøre, bidrar gjerne til økt trivsel på jobb og stolthet over eget yrket.

Positive følelser knyttet til eget yrke og arbeidsoppgaver fører gjerne til at motivasjonen for å gjøre en så god jobb som mulig, uavhengig av type jobb eller tittel, opprettholdes eller økes.

Å bruke seg selv i jobben er ikke bare forbeholdt personer som arbeider med mennesker. Bruk av egne erfaringer, tilegnet kunnskap om faget eller arbeidsoppgaver, samt ferdigheter knyttet jobbutførelse er nødvendig i de fleste jobber.

På samme tid vil arbeidstakere flest måtte forholde seg til andre mennesker i jobben sin, uavhengig om disse arbeider med ting eller mennesker. Og det er i dag forventet at arbeidstakere kan forholde...

I arbeid med mennesker er både herlige og kjipe dager en naturlig del av jobben!

Å jobbe med mennesker er kjekt og gir energi.

Når relasjonene glir lett, du trives og stemningen på arbeidsplassen er munter og problemfri, da er det flott å jobbe med mennesker. Når latteren sitter løst, og du får til å samarbeide med de du jobber med, da er det enkelt å kjenne på mestring og glede i eget arbeidet. 

Å arbeide med folk på slike dager er den beste jobben i verden!

Andre dager kan de samme menneskene du jobber med tapper deg for energi og humør. De andre sine følelser eller behov kan noen dager flytte inn i deg, slik at det kanskje føles som at det verken finnes rom eller luft for deg og ditt.

Disse dagene er du kanskje lei av folk, og tunge tanker og følelser kan da lett virke på det som skjer mellom deg og de andre på jobben, være seg kolleger, brukere...