Å stå støtt i den STORE fortellingen om deg!

 

Å jobbe profesjonelt med mennesker gjør meg sårbar. Sårbar fordi jeg, i mine møter med menneskene jeg hjelper, blir sett og vurdert – både av meg selv, og av de jeg jobber med eller hjelper.

Noen dager gjør det meg ingenting å bli sett, fordi jeg liker det jeg ser eller hører om meg selv. Dette er gjerne fortellinger om meg som handler om mestring, dyktighet, ros og stolthet i jobben. Disse fortellingene gir meg styrke, mot og arbeidsglede i jobben min, og de styrker min selvfølelse og selvtillit.

På slike dager, når fortellingen om meg oppleves bra, da skinner solen og fremtiden ser spennende og lokkende ut!

Andre dager kan fortellingen om meg være vanskelig å tåle fordi noe i fortellingen handler om feil, oppleves som flaut, mislykket eller skamfullt. Kanskje er det min egen stemme i hodet som forteller meg «sannheten» om hvem jeg er, eller hva jeg kan, etter en litt mislykket samtale med en person som jeg skulle hjelpe. Kanskje lager stemmen i hodet sin egen negative fortelling om meg. En fortelling som kanskje ikke har rot i virkeligheten. Det er min egen stemme som snakker meg ned, og som tar fra meg kraft og mot til å stå i utfordrende menneskemøter i jobben.

Andre dager er det personer jeg prøver å hjelpe som gir meg «sannheten» om hvem jeg er og hva jeg holder på med – og ikke alle tilbakemeldinger oppleves som positive eller kjekke å få.

Noen tilbakemeldinger fra andre kan legge seg som en kald klump nederst magen, fordi jeg er enig i tilbakemeldingen, og klumpen eser ut slik at den «negative» fortellingen om meg tar all plass i både kropp og sinn i lang tid.

På slike dager, når fortellingen om meg ikke oppleves som topp, kan jeg føle meg ekstra sårbar og utsatt, nettopp fordi også disse fortellingene om meg blir plantet i min selvfølelse og virker på min selvtillit og mitt mot i jobben – og ikke på en positiv måte.

På slike dager ønsker jeg meg av og til en annen jobb, fordi jeg har mistet motet og troen på meg selv – noe som gjøre at jeg synes det er skummelt å skulle møte alt det som ligger der fremme – og som jeg ikke vet om denne versjonen av meg klarer å mestre.

 

Finnes det bare en sannhet om meg? Finnes det bare en fortelling om oss?

Jeg tror ikke at det finnes bare en sannhet om hvem jeg er, selv om jeg noen dager glemmer dette. Jeg tror at det finnes uendelige fortellinger om hvem vi er – noen oppleves godt og noen oppleves mindre bra, kanskje til og med skikkelig dårlig. Alle kan være like sanne eller usanne.

Sannheten om hvem jeg og vi blir, og fortellingen om meg og oss varierer i forhold til hvem vi møter, hvem vi er, hvordan vi har det, hvordan de vi møter har det, tid på døgnet, våre roller og våre relasjoner og så videre.

 

Refleksjon over praksis – å gjøre det usynlige i din profesjonelle rolle synlig.

Vi vil med andre ord alltid støte på ulike sannheter om oss selv, og ulike fortellinger om hvem vi er – noe som egentlig er ganske bra. Dette betyr blant annet at vi når som helst kan endre eller finpusse på fremtidige versjoner av oss selv, og vi kan, hvis vi vil og ønsker, stå fast ved fortellinger om oss selv – selv om andre mennesker mener vi burde endre noen av disse fortellingene.

Refleksjon over praksis, alene eller sammen med andre, er min nøkkel for å kunne gjøre fortellingen om meg selv synlig.

Når jeg setter ord på, skriftlig eller muntlig, hvem jeg ser jeg blir i møte med den jeg hjelper eller skal være der for, er det enklere for meg å gjøre fortellingen om meg i nettopp dette møte eller i denne relasjonen synlig. Fortellingen min kan da bli innlemmet i den store fortellingen om meg som rommer ulike versjoner av hvem jeg er og hvem jeg kan bli i min profesjonelle rolle.  

For meg er det lettere å tåle de dagene når jeg møter fortellingene om meg i min profesjonelle rolle som oppleves mindre bra, når jeg også er bevisst på de andre fortellingene- de som oppleves bra.

Jeg erfarer også at det er lettere å stå støtt i meg selv når jeg vet at det faktisk finnes ulike fortellinger om hvem jeg kan bli i møte med andre.  Uansett hva som skjer i et møte så finnes det ingen sannhet om hvem jeg ER – bare hvem jeg ble der og da.

 

Å stå støtt i din STORE fortelling om deg.

Min erfaring er at de dagene jeg klarer å romme min STORE fortelling om meg – på godt og på vondt, er det lettere for meg å møte menneskene jeg treffer med åpent sinn.

Jeg tåler bedre min versjon av meg selv i mine profesjonelle møter med den andre, fordi jeg ikke trenger å være perfekt. Jeg kan også kjenne på at jeg er mer åpen for at den andre kan fortelle sin fortelling om meg- hennes eller hans erfaring med eller opplevelse av meg- uten at jeg opplever å miste fotfeste av den grunn.

Min erfaring er at dersom jeg står støtt i alle mine fortellinger om meg selv, så kjenner jeg meg mindre sårbar i mine profesjonelle møter med både mitt eget og andre mennesker sitt vurderende blikk på meg.

De dagene jeg er trygg i meg selv opplever jeg også at det er lettere for meg å ha et vennligere blikk på alle mine versjoner av meg selv, noe som gjør det mulig for meg å våge å reflektere rundt de profesjonelle relasjonene eller møtene som ikke gikk så bra, og ikke minst å lære av disse.

Men noen dager, selv i dag, gjør det å jobbe profesjonelt med mennesker meg sårbar. Sånn tror jeg det skal være for oss som jobber med mennesker, fordi den andre, den jeg hjelper, også kjenner på den samme sårbarheten i møte med meg…

 

Hvordan gjøre fortellingene om deg i din profesjonelle rolle og praksis synlig?

  • Skriv refleksjonslogg der du beskriver og reflekter rundt fortellinger/ versjoner om hvem du kan bli i et profesjonelt møte, relasjon eller situasjon. Gode refleksjonsspørsmål kan være:
    • Hvem ble jeg i møte/ situasjonen eller i relasjonen med «den andre»?
    • Hvem fikk «den andre» bli i møte/ situasjonen eller relasjonen med meg?
    • Hvilke følelser var tilstede i meg i møte/ situasjonen?
    • Hvilke tanker var i meg i møte/ situasjonen?
  • Del eller reflekter rundt ulike fortellinger om deg selv i jobben – både de som oppleves om positive og de som oppleves som mindre positive- til en kollega, eller i veiledning på jobb. Du bestemmer selv hvor sårbar du ønsker å være i din fortelling til den andre.

 

Skrevet av Inger Cecilie Rise

 

Tips til lytting!

I UiS podkasten «Du og jeg og vi to» snakker Gunn Brigitte Danielsen, fra Spillopperiet AS og jeg, fra AddRise AS, om ulike fortellinger om oss iblant annet følgende episoder:

 

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.